16 timer med fly, 960 minutter, 15796.56 km, 15796560 meter

Selv om jeg bor 3 flyturer hjemmefra, 16 timer med fly, 960 minutter, 15796.56 km, så har jeg blitt overrasket over hvor mye likt det er her på andre sida av jorda. Det er fortsatt ting som har overrasket meg, som at 99 % av ungdommene bruker kallenavn, som Anto, Maca ect., du har ikke langt hår før det nærmer seg baken (jeg er kort hår, og har blitt spørt to ganger om hvorfor jeg har så kort hår), 90 % røyker, forskjeller på skolen og i helgene. Men jeg har ikke fått det store kultursjokket jeg hadde forventet. De er mye mer liberale, mannen er ikke dominerende (ikke i de familiene som jeg kjenner i alle fall), god standard, når venner finner på ting gjør de mye av det samme som oss, har mange av de samme samtalene og humorene.

Forskjellen mellom nord og sør er det som har overrasket meg, at det er så stor forskjell innad i et land. Etter og ha lest innlegg på andre blogger virker det nesten som en helt annen verden de bor i. Hest og kjerre, mye fattigdom, ørkenvarme, storby liv – det virker så fjernt her i lille El Calafate.

Det viser litt om hvor varirert dette landet virkelig er, og man vet ikke hva man kan forvente å komme til. Argentina kan tilby storby, fjell, lang kyst, kulde, varme, tettsteder, milelange sletter, og lenger kan jeg fortsette…

http://www.latinguides.com/things-to-do-in-bariloche/

http://www.argentinaenfotos.com/AR12446634153870_en.html

Før jeg hadde fått plass og familie trodde jeg at jeg ikke hadde forventninger, men når jeg først fikk vite hvor jeg skulle bo må jeg ærlig si jeg var litt små skuffet. Liten by, ikke varmt, langt i fra alle slags andre byer – ikke helt det jeg hadde sett for meg. Men etter å ha bodd her i omtrent 2,5 måned (ikke mer?!) har jeg funnet ut at plassen man kommer til har veldig lite å si. Noe vil kanskje motsi meg i det, og sier at de ikke kunne blitt mer fornøyde med plassen sin. Men i mitt tilfellet så bor jeg i en by med temp. som Norge, alle vet alt om alle, ikke kino, ikke shoppingsenter, 4 timer til nærmeste “storby” som er på størrelse med Sandnes. På tross av alt dette stooortrives jeg! Jeg har det topp. Det er folkene man kommer til som har noe å si - familien, skolen og om vennene passer til meg/deg. Jeg har blitt glad i denne plassen her. Det er trygt, utrolig mange kjenner hverandre, ikke uutholdelig varme,  lite fattigdom (hørt rykte om at det er en av de "rike" byene i Argentina) og ikke minst folkene. 

Macarena - vi er ikke bare søstre, men også veldig gode venner

Klassekamerater

Gime og Caro (klasse og håndball)

Jentene, overrasket hvor like de er gjengen hjemme i Norge

og sist men ikke minst - egen innstilling, hva du selv gjør utav det. Kommer kanskje med et innlegg om det senere, stay tuned...