Hjem kjære hjem

Sikkert mange som er spente på hvordan det var å komme hjem. Hvordan det var å fly over Norge, se familie og venner igjen, et øyeblikk jeg har drømt om og sett for meg lenge. Jeg tror bilder sier mye, men kan godt komme med et par ord også. Selve reisen var grusom, reise fra landet, når vi lettet fra Argentina fikk jeg en klump i magen at nå forlater vi virkelig landet vi har blitt så glad i. Rett før jeg gikk på flyet snakket jeg med både brødrene mine og mami i Argentina for å si et siste farvel. "Eks"foreldrene mine fra Calafate kom også på flyplassen i Buenos Aires for å si farvel med meg, ble kjempe overrasket og synes det var veldig koselig!! Turen var laang.. Fikk heldigvis sittet med både Kristine og Sofie. Da vi kom frem til London hadde vi dårlig tid for flyet gikk rett videre til Oslo. I Oslo rakk vi ikke flyet som gikk videre, så det var en fortvilet tlf samtale til mamma at vi kom senere hjem enn forventet. Men humøret ble fort snudd seg når vi ankom Sola flyplass. Jeg sprang nesten av flyet for å komme fortest mulig ut, med sommerfugler i magen var det første jeg så da jeg kom ut mamma og Marius. Så utrolig god følelse det var. Senere så jeg både besteforeldre, søsken, søskenbarn og mange venner som hadde samlet seg på flyplassen. Tenk dere, da var jeg hjemme.







Etterpå var det rett hjem, der de hadde stelt i stand grillmat og masse kaker. Dagene går nå i ett, har så masse jeg vil gjøre. Jeg må ærlig innrømme at det var tøft å reise fra Argentina, det har vært et av de mest lærerike, fantastiske årene i mitt liv, men jammen meg var det også godt å komme hjem.

Avskjed

Nå har vi kommet frem til Buenos Aires, og ting har fått roet seg litt ned. Vi har møtt de andre utvekslingsstudentene og fått snakket litt om opplevelsen. I går reiste jeg fra General Roca, og det er vanskelig å beskrive hvordan det var å forlate familien, venner, avslutte opplevelsen og se alle menneskene jeg har blitt glad i på så kort tid vinke til oss fra terminalen. Var så vidt vi kom oss på bussen før den kjørte av gårde. Heldigvis var jeg sammen med Kristine, Hrefna, Gaspard og Tancredi som jeg reiste sammen med til Buenos Aires. På terminalen var det grusomt. Det var en rar, merkelig og trist stemning. Jeg hulka og spesielt når jeg klemte Juli som var helt knust. Han sa ting som «no te vayas» (ikke reis) hele tiden. Det å reise fra Juli (broren min) var så vanskelig, dager på forhånd har vi grenet flere ganger, foran tv, med middagsbordet, på rommet mitt og til og med på en cafe. Juli er ikke bare broren min her, men også bestevennen min, og skrive om han får tårene til å renne. Han har blitt så utrolig viktig for meg, og er vanskelig å se for meg hverdagen uten han. Det gjorde forferdelig vondt i kroppen når vi satt på bussen, men etter en stund klarte vi å roe oss ned. Ting ble bedre etter hvert når vi nærmet oss Buenos Aires. Det gjør fremdeles vondt, men jeg må vel bare sette pris på alle de gode minnene fra året, og alle menneskene jeg har blitt glad i. Men jeg klarer ikke forstå at livet mitt i Argentina er over.

(bilder legges til senere) 

Exchange is everything

Til slutt ble det ei rolig helg. På fredag kom jeg meg litt ut for å delta på Truco konkurranse. Var utrolig kjekt og partneren min og jeg kom til finalene, men der tapte vi med en gang. Selv om jeg var syk så kunne jeg ikke gå glipp av dette. Truco er et kortstokkspill som blir spilt i alle anledninger, om argentinere bare har 5 minutter til overs kan de sette seg ned for å ta et slag med truco. Det tok meg lang tid for å lære det, men etter 10 måneder satt det endelig i boks. 

Ellers i helga har jeg vært mye hjemme siden jeg har vært syk. Tok en liten tur til sentrum med Hrefna, men ellers har jeg brukt mye tid med mami. Juli er i Buenos Aires på AFS camp så har ikke hørt mye fra han, men var litt koselig med kvalitetstid med mammaen min før jeg reiser hjem. Og på søndagen gikk jeg til faren min sitt hus og brukte tid sammen med småbrødrene mine. Senere var det avskjedsfest/middag hos Kristine i Cervantes. Sov over og på mandagen hadde Hrefna avskjeds"lunsj". 

Nettopp satt jeg her for meg selv og så tilbake på filmer jeg før har lagt ut, innlegg og bilder fra året som har gått. Jeg kan ikke tro at jeg bare har 4 dager igjen. Tida har gått så fort og jeg har vært så utrolig heldig med alt jeg har fått opplevd. Jeg sitter med et smil når jeg ser tilbake på de siste 11 månedene. Utveksling er så utrolig mye. Jeg har lært så mye nytt om meg selv, om andre mennesker, kulturer, nye idretter, danser og ikke minst et nytt språk. Det har kanskje ikke vært et effektiv år i forhold til skole, men jammen har jeg lært mye annet. Dette er garantert det mest lærerike året jeg har hatt.






Utveksling kan ikke beskrives, det er ikke en definisjon eller en tekst på hundre sider som kan uttrykke hvordan et år på utveksling er. Utveksling er et nytt liv, det er et liv som blir formet langt fra det andre på bare 11 måneder. Nye mennesker som blir en del av deg, ikke bare mennesker fra landet du er i, men man får også venner fra hele verden. Man får en ny familie, en ny bror som man ikke kan se for seg hverdagen uten, en familie man vil invitere i bryllupet sitt. Utveksling er ukomfortable situasjoner, der man ikke vet hvor man skal gjøre av seg. Det er vanskelig; språkforvirrelser og kulturforskjeller. Det handler om å lære og prøve nye ting. Prøve en ny sport, eller en ny hobby som man ikke hadde prøvd i hjemlandet sitt! Gjerne en ny dans selv om du ikke har rytmer i kroppen, jeg kan låve deg at det blir noe morsomt ut av det også.  Det er å ta ansvar, klare seg mer på egenhånd og selv ta saken i hender når det trengs. Det er å føle seg usikker, det er å tilpasse seg.
Utveksling er å grine av ingen grunn, eller grine til man begynner å le. Det er vanskelig, og det er øyeblikk der man skulle ha gjort alt for å hatt mammaen sin hos seg.
Utveksling er opplevelser. Det er å bli kjent med en nytt land. Et land som strekker seg 15000 km fra det sørligste punktet til det nordligste. Et land med fjell, strender, snø, regnskog, fossefall og isbreer. Å reise på turer med familie, festeturer med avgangstrinnet eller turer med AFS. Alt dette gir deg minner for livet.
Utveksling er fantastisk, vanskelig, kultur, språk, mennesker, opplevelser, berg-og dalbaner...
Utveksling er alt, og det er bare de som har vært gjennom det som selv kan forstå det.

AFS avslutning + tango

Nå er det mindre enn to uker til jeg reiser hjem. 10 dager igjen av oppholdet mitt. Denne skremmende tanken treffer meg hver dag. På skolen. Rundt middagsbordet. I senga. Foran TV. Uansett hvor jeg befinner meg går jeg hele tiden rundt med denne følelsen av at jeg har liten tid på meg. At det er så masse ugjort. Jeg gruer meg. Når folk spør meg, "Har du lyst til å reise hjem?" Vet jeg ikke lenger hva jeg skal svare. For jeg vet faktisk ikke. Jeg føler jeg lever litt i en boble som ikke befinner seg på en bestemt plass, jeg vil ikke hjem, men samtidig vil jeg hjem. Merkelig følelse.

Den siste uka har det vært mye øving på tango. I dag hadde vi nemlig avskjedsfest med AFS. Der vi var samlet utvekslingsstudenter med familie sine + de som skal på utveksling til neste år. Var en kjekk kveld. Det var overraskelser for både familier og utvekslingsstudenter og det hele ble avsluttet med at Kristine (Norge), Hrefna (Island), Tancredi (Italia), Noa (New Zealand), læreren vår i tango, og jeg danset. Tårene kom når jeg så filmen som familien hadde laget til meg, der både faren sin side, mami og Juli snakket, og på toppen av det hele hadde også Juan (storebroren min) sagt noen ord helt fra Buenos Aires, da ble jeg rørt.






VIDEO FRA FRAMVISNINGEN :

Ble jo litt feil her og der, men vi koste oss for det om! (flere bilder kan ses på facebook)

Mindre enn 2 uker. 10 dager.

Ellers har jeg vært med venner og fått ordnet et par av de siste tingene som sto på lista mi. Har blant annet lest ferdig min første bok på spansk #Glede!! Har også begynt å lese den første boka av Harry Potter bøkene på spansk. Og vært med noen venninner. Fikk også øvd på truco (kjent argentinsk kortspill), skal nemlig delta på Truco konkurranse med en gutt fra klassen i morgen! (spilles nemlig på lag, to og to). Ønsk med lykke til! Har ikke helt troen på at det skal gå så bra. Men er jo morsomt å delta!

Mindre enn 240 timer..

For helga hadde jeg fulle planer, men kjenner forkjølelsen har tatt meg, så vet ikke om jeg kan være ute og rulle alle dagene (begynner nemlig helga mi i dag og har fri på mandag også).. Nå hopper jeg til sengs etter en lang dag!

God natt :-)

4 uker, 28 dager + "mågjøreliste"

I dag er det akkurat 4 uker til jeg forlater Argentina, til jeg setter meg på flyet i retning mot mitt kjære hjemlandet. Det er mindre enn 30 dager til jeg forlater General Roca, og må si farvel til alle jeg har blitt kjent med og legge et liv jeg har dannet på noen måneder bak meg.

Det er sikkert mange av dere som lurer på hva som foregår i hodet mitt disse siste ukene, mine tanker om det å reise hjem. 

For et par dager siden tok jeg farvel med Bente på terminalen her i General Roca, før hun tok turen til Buenos Aires der hun skulle videre til Norge. Helt ærlig, rett frem, var det grusomt. Ikke bare for argentinere som tok avskjed med henne, men også for meg, Hrefna og Kristine. Vi fikk se hva vi har i vente om 1 måned og det var helt forferdelig. Vi hulket hele gjengen, men selvfølgelig var det vanskeligst for Bente. Det å avslutte året mitt her kommer til å bli helt grusomt. Jeg får vondt i magen av å tenke på denne dagen. Jeg har dannet meg et liv her, og tanken på å ikke vite når jeg kommer tilbake er grusom. De siste 4 ukene vil jeg nyte, bruke tid med venner, familie og få gjort de siste tingene før jeg reiser.
For en stund siden skrev jeg ei "mågjøreførjegreiserhjem-liste", et par av dem er gjort, mens noen fortsatt mangler, her er et par av tingene som jeg har strøket fra lista: 

- Salir en Cervantse y dormir en la casa de Kris/gå ut i Cervantes og sove hos Kristine

- Terminar mi bufanda/strikke ferdig skjerfet mitt

- Aprender mas gramatica/lære mer gramatikk

- Comprar un libro para escribir recetas de la comida aca/kjøpe en bok og skrive oppskrifter her i fra

- Comprar cartas de truco/Kjøpe truco kort (argentinsk kortstokk)

- Aprender truco/Lære meg truco

- Ir a "Hay Producto"/gå på "hay producto" som er en bar

- Sacar una foto con el uniforme puesto con Bente/ ta bilde med uniformen på med Bente

- Ver un partido de futbol en Argentina/se en fotballkamp i Argentina

- Lage tortas fritas (blir gjort i går med Juli, Eirik og Hrefna)

Selv om jeg er godt i gang er det fortsatt en  del ting som mangler, og lista blir hele tida lenger..

- Reise en dag til Neuquen

- Kjøpe det argentinske flagget å la mine argentinske venner skrive hilsener på

- Lese en bok på spansk (er godt i gang med ei bok Bente anbefalte meg) 

-  Samling med alle utvekslingsstudentene her 

- Kjøpe boka "che boludo" som har typisk uttrykk fra argentina

- Danse tango på avslutningsfesten med AFS

Hasta luego!!

Jeg fikk et spørsmål på sist innlegg om jeg har styrket meg selv som person, eller om det bare har vært et annerledes år, mens lite endring. Det er litt vanskelig å svare på, for meg har det vært en gradvis endring. Men jeg vil påstå at på dette ene året i Argentina, har jeg styrket meg selv og blitt mer selvstendig enn noen gang.  Jeg føler på et år har jeg styrket meg det gjerne andre personer trenger flere år på. Jeg har lært å ta egne valg, ordne opp for meg selv, jeg har tatt mitt vanskeligste valg i Argentina, jeg har følt meg ensom, jeg har reist alene. De positive minnene har gjort at jeg har vokst, mens de negative enda mer. Enkelt og greit, det er ikke bare et år med masse opplevelser, men også et utrolig lærerikt år. 

Hvordan ser de meg?

Jeg har så mange ting jeg vil si, så masse å dele. Som for eksempel at jeg hadde en helt fantastisk tur til nord i Argentina. Der jeg fikk bli bedre kjent med Buenos Aires og Puerto Iguazu. Fikk sett et av verdens 7 underverker, Las Cataratas. Og det som toppet det hele var den fantastiske gjengen jeg reiste med. Jeg har så lyst til å dele hva jeg holder på med på dagene, at noen dager går i strekk, mens andre dager holder jeg meg heller hjemme. Noen dager klarer jeg ikke vente med å komme hjem, mens andre blir jeg så trist av å tenke på de jeg kommer til å forlate. Jeg elsker denne opplevelsen, oppturer og nedturer. Men jeg begynner nesten å bli lei av at nedturene er så mye sterkere enn de er hjemme, mens oppturene er også høyt oppe til himmels. Det jeg egentlig ville dele med dere i dag, er min stilling her, hvem jeg føler jeg er. Først vil jeg bare dele noen fine bilder fra den flotte opplevelsen min, noe som jeg anbefaler andre utvekslingsstudenter på det sterkeste også å gjøre!! Har du muligheten, dra på turer med AFS, du får knyttet så sterke bånd og møtt fantastiske mennesker. (mer detaljert fra turen kommer i et innlegg senere, om jeg får gang på denne blogginga)

<3Noen av de beste vennene fra turen!

Sjenert, trist, glad, sprø, pratsom, stille, morsom, kjedelig, hvem er egentlig jeg? Noe som jeg har vært mye fokusert på de siste dagene er hvordan de menneskene som er rundt meg former hvem jeg er. Hvor forandret jeg kan være med noen mennesker. På turen til nord følte jeg at jeg fikk vist den sida av meg jeg liker, fikk vist den Sigri som elsker å finne på sprø ting, kommer med kommentarer som av og til ikke er nødvendige, ler og prater i ett sett. Den «jeg» som ikke alltid kommer frem. Mens på skolen er jeg stille, rolige Sigri. Noe som jeg ikke liker. Jeg skulle ønske jeg kunne slått meg helt løst, og følt meg helt komfortabel, men det er ikke lett. Dette «problemet» tror jeg det er mange utvekslingsstudenter har. Det er kanskje vanskelig for dere som ikke er på utveksling å skjønne, men jeg tror det er mange som kjenner seg igjen i dette. Et tema jeg tenker mye på, hvem er egentlig jeg? Og er det jeg som bestemmer, eller de rundt meg? (tror faget filosofi jeg har påvirker meg stadig mer!)

en dos días..

http://nynorskord.blogspot.com.ar/2011/04/buenos-aires-ein-tanke-om-livet-no.html

Og mange afs-studenter, jeg gleder meg kjempe masse! På lørdag skal vi også antageligvis på ambassaden for å feire 17 mai dagen (litt forsinket) sammen med andre nordmenn. På søndag reiser vi videre til Las Cataratas.


y muchos estudiantes de AFS, estoy muy ansiosa! En sabado seguro vamos a ir al embajada de Noruega para festejar 17 de mayo (un poco tarde) con otros noruegos. En domingo seguiremos hasta Las Cataratas. 


(http://www.infoplease.com/atlas/country/argentina.html)

Som du kan se på dette kartet er jeg i nærheten av Neuquen, i buss skal vi først kjøre til Buenos Aires og videre til Cataratas som ligger i Misiones (hvis jeg ikke tar helt feil), som ligger nærme grensa til Brasil. Blir en lang busstur, men forhåpentligvis med en herlig AFS gjeng!
Vi ses

Como podes ver en este mapa yo estoy cerca Neuquen, en colectivo vamos a ir primero a Buenos Aires y despues a Las Cataratas que queda en Misiones (si no me equivoco), que está cerca el limite de Brasil. Será un viaje largo, pero espero que haya un buen grupo de chicos de AFS.  
Nos vemos!