følelser og slikt

Nå er det på tide å sette følelsene på spissen, utdype meg litt mer om hva som foregår inni meg. For ca ei uke siden snakket jeg med ei venninne å hun sa til meg at om jeg ikke fikk gjort noe med alle tankene mine kom jeg til å sprekke. Og det var akkurat det jeg gjorde, her om dagen da jeg snakket med mamma etter nesten to uker, ble det en tårevåt samtale, mye som skulle ut. Litt småkleint var det at jeg skypet med henne på en internett cafe, men "ya fue" (gjort er gjort). Det er spesielt to ting som har surret rundt i hodet mitt de siste dagene, to ting som jeg tror er relevant for mange utvekslingsstudenter.

Primero - føler meg splittet
Segundo - "bortebane"

Jeg har nå vært her i Argentina i 3,5 måned. Jeg har skaffet meg utrolig mange herlige venner, mange bekjente, en familie og har blitt glad i plassen. Lett sagt - jeg har skaffet meg et liv her i Argentina. Jeg har blitt vant til at vi går ut klokka 1-2 om natta og kommer hjem i 6-7 tida. Jeg har blitt vant til at vi spiser middag i 9-10 tida på kvelden. Det at vi sover til klokka 2 om dagen har blitt helt normalt. Jeg er på vei inn i min første jul langt vekke hjemmefra, i varmen. Mange dager sitter jeg å tenker at det er så mye jeg kommer til å savne her i Argentina. Og her om dagen endte det rett å slett i tårer, jeg satt å så på alle de flotte vennene mine her, og tårene begynte å strømme ut. Jeg kan ikke tro at jeg har blitt så glad i dem på så kort tid. Det er ikke bare vennene mine jeg kommer til å savne, men familien, helgene, maten og plassen. Men, always a but - har også hatt en sånn savn i de siste, har nok noe med at det nærmer seg jul (familieevent) og at jeg ikke hadde snakket med folk på lenge etter "viaje de egresados". Stadig hører jeg musikk som minner meg om folk hjemme:
- Queen: save me, fikk meg til å tenke på pappa og turene til sørlandet.
- "Better together" fikk meg til å tenke på bryllupet til Kjell Erik og Ingunn.
- De spilte Jack Johnson på el literario og fikk meg til å tenke på Eli.
- "I'll follow you into the dark" fikk meg til å tenke på ringetonen til Marte
- "hit me baby one more time" fikk meg til å tenke på gamledager med Lisa.

Og dere som ikke er nevnt her, ikke sorg, tenker på dere også. Men det jeg prøver å få frem er at jeg gleder meg til å komme hjem også, den dagen jeg kommer hjem kommer jeg ikke til å klare å slutte å smile. Jeg har blitt så splittet, splittet mellom to verdener. En del av meg her i Argentina, og en del av meg i Norge.

"Bortebane"
Dette temaet er vel noe som er litt vanskeligere å sette ord på. Et litt vanskeligere tema for meg. Det er at jeg veldig ofte føler meg usikker, usikker på hva jeg kan gjøre og ikke gjøre. Her i Argentina er det ikke jeg som har rett, det er jeg som skiller meg ut og ikke dem. Om det er noe som jeg føler er merkelig, er det egentlig jeg som er merkelig. huffameg, er utrolig dårlig på å beskrive dette her. Er mer det at jeg føler meg ikke helt som meg selv, jeg kan ikke si akkurat hva jeg mener, jeg føler hele tiden jeg går litt på tåspissene, føler meg litt i skyggen av meg selv. Og av og til har jeg bare lyst til å rope ut akkurat det jeg mener. Denne følelsen gjør at jeg føler meg så liten.

Har enda flere ting å dele med dere, neste tema blir vennesituasjonen, hva "posisjon" jeg føler jeg har her i Argentina. Så stay tuned!

ps: ikke misforstå de siste to dagene har vært topp, har bare vært mye inni hodet og greit å få det ut. Lærer jo av det meste.


FORRESTEN legg merke til at jeg har fått "å", "æ" og "ø" igjen!! Det var vist bare laderen det var noe gale med, heldigvis, for en glede å ha pc-en min tilbake!