Venner og dagen min

Det å få venner på utveksling er forskjellig fra person til person. For noen kan det komme lett, mens for andre tar det lengre tid. Jeg har vært heldig, jeg har en haug med venner - folk i klassen, vennene til Maca, folk på den andre skolen, og en gjeng i parallellklassen. Men det jeg savner er ekte venner, de jeg vet hvor jeg har hen, jeg har mange bekjente, men få jeg kan kalle venner jeg virke kan stole på. I mange sammenhenger føler jeg meg som det tredje hjulet, føler til tider at jeg dilter etter folk og vet liksom ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Men det er viktig å være tålmodig, og gripe mulighetene du har til å være med folk. Si ja til folk som spør, og ta initiativ selv. Det er mine råd til folk som er eller skal på utveksling. Men jeg skal ikke klage, jeg har en haug med venner jeg ser for meg at jeg kan få et utrolig bra forhold til.
Og det som er så kjekt med utveksling er at man får muligheten til å få venner fra andre plasser i Norge og andre plasser i verden. Dessverre for meg er ikke dette like lett. I byen jeg bor i er det bare jeg som er på utveksling, på en side er det litt greit - da må jeg virkelig lære meg språket og være med "de innfødte". Men på en annen side hadde det vært kjekt å snakket med noen i samme situasjon, og bli kjent med personer fra andre plasser i verden. Har bekjente, men ingen jeg har blitt veldig godt kjent med. Jeg er Sofie da, som jeg er utrolig glad for at jeg har møtt :-) Føler jeg gjentar meg selv litt i dette innlegget, men det får bare være..







I dag har jeg vært på skolen, kan trygt si jeg var litt skuffet. Trodde det skulle være masse leker, men satt vell 80% av tiden bare der og snakket. Spilte litt kort da som var kjekt! I morgen skal klassen kle seg ut som avatar, men vi har ennå ikke blå maling eller klær, så vet ikke helt hvordan det blir.. så skal jeg være med på håndballturnering.
Etter skolen satt jeg på dataen, så litt av en film med Maca før jeg.....
sovnet, så snakket med Magnus på skype. Jeg må bare si at jeg elsker å snakke med folk hjemme, vet ikke hvor positivt dette er! jeg burde jo heller brukt tiden min med menneskene her, men alt til sin tid. Jeg blir så glad av å snakke med folk hjemme, og gikk og smilte fra øre til øre etter skypen i dag. Det er så kjekt å bare snakke i vei og ikke streve med om det er i "pasado, presens, futurum" eller hvaellers.
Etterpå var det tid for håndballtrening, og så gikk jeg tur med Josephine og Damian rundt i byen. Var en nydelig dag i dag, strålende sol ! Nå er det snart tid for middag.

Nos vemos!

ps: skal prøve å få tatt bilder i morgen