nærmer seg slutten i el calafate..

Det har foregått en del i det siste, og noen av vet om det, mens andre ikke. For noen kommer det sikkert til å bli litt som et sjokk, for jeg har ikke skrevet mye om dette før. Men greia er at jeg skal bytte familie, og jeg skal ikke bare bytte familie, men også flytte til en ny plass. I går fortalte jeg familien om dette, og de siste 24 timene har vært ganske merkelig, triste, gode – egentlig alt på en gang. Jeg hadde gruet meg et par dager for å fortelle det til familien, det var helt grusomt å gå å gruble på hvordan jeg skulle si det og hva respond jeg skulle få. Det gikk overraskende fint. De forsto meg, og godtok valget mitt. Det var vanskelig, men de skjønner at jeg må gjøre hva som er best for meg. Først fortalte jeg det til mora, etterpå til faren og til slutt Maca. I dag var det tid for å fortelle alle vennene mine om det. Gime visste allerede om at jeg hadde vært en del trist i det siste, og var litt forberedt på det, men allikevel var det utrolig trist å si det til henne. For alt skjedde så fort, med ny familie og det hele. I hele dag har jeg grenet, og forklart folk og fortalt dem at jeg reiser fra El Calafate. Følte ikke jeg klarte å slutte å grine. Først gikk jeg til Gime, men hun var ikke hjemme, så jeg fortalte noen i familien om det, da begynte grininga, etterfølgt av at jeg møtte Gime i byen, fortsatte grininga. Fortalte det til July og Marie – gren på ny. Snakt med Valen, gren i sentrum når jeg sa det til Lau, gren på ny når jeg fortalte det til Juli, etterfølgt av Marti, og så til Jinny. Jeg måtte liksom ta en og en om gangen så jeg har fortalt den samme historien og grenet nesten hver gang. Var også innom og sa det til resten av familien til Gime, da gren jeg på ny. Kan ikke huske sist jeg gren så mye! Men samtidig har det gått fint, folk har forstått meg og alle skjønner at jeg må gjøre det som føles best for meg. Noen ble veldig overrasket, mens andre forsto meg. Det har på en måte vært en fæl dag, jeg kan ikke forstå at jeg skal forlate El Calafate, det føles veldig som “min” plass, og alle menneskene jeg har blitt så glad i. Året mitt her slutter så brått. Det har også vært en god dag, jeg har fått så mye kjærlighet og forståelse fra alle jeg kjenner. Og jeg har ikke ord hvor gode venner jeg har fått her, de er virkelig helt utrolig, og det blir utrolig rart å forlate dem. Jeg tror ærlig jeg ikke kunne fått noen særlig bedre folk enn de som har vært her!  Det er en mix av så mange forskjellige mennesker, og alle er gode på hver sin måte. Jeg har blitt så glad i plassen og folkene, at det blir rart å reise her i fra, tror ikke det har gått helt opp for meg. 

Jinny tror jeg var en av de første av vennene mine her, og jeg gråt og gråt når hun spilte gitar og sang for meg for siste gang. 

Snakkiis, oppdatering om hva som skjer kommer snart!