Siste dagene i El Calafate

Dette innlegget er ikke anbefalt for noen som har dårlig tid. Sett deg godt til rette, og forbered deg på et langt et.

Som dere leste i sist innlegg har jeg vært inni i en vanskelig periode, og pga. dette var jeg fraværende på bloggen for jeg hadde så mye andre ting å tenke på. I dag, 19.feb, reiste jeg fra El Calafate, for å begynne et nytt kapitel i oppholdet mitt her. Nå er det General Roca som venter på meg. Der jeg bla skal få en bror som skal på utveksling til Norge i august. Mer informasjon om familien kommer jeg til å komme med senere.

De siste dagene har vært merkelige, finner liksom ikke ord for følelsene jeg har hatt. Lettelse? Trist? Redd? Glad? Jeg har en stund tenkt på å bytte familie, så jeg gikk i lang tid og gruet meg for å gjøre det. Men noe jeg har funnet ut nå i ettertid er at tida før var verre enn når det faktisk var gjort. Å ha noe så stort å tenke på, og vanskelig å dele det med noen er ikke lett. Jeg fortalte vertsmor på onsdag om det, og sammen sa vi det til Macarena. Det var ikke lett, og jeg grein og grein. Vet ikke helt om de forsto hvorfor jeg gjorde det, men de respekterte valget mitt og tok det bedre enn jeg hadde forventet. For når jeg gikk og tenkte på dette lenge, fant jeg hele tiden opp historier om hvordan folk kom til å reagere, og jeg tok helt feil. På torsdagen var det på tide å si i fra til venner, som dere leste i sist innlegg var det en vanskelig dag, og kan ærlig si at jeg aldri har grenet så mye som jeg gjorde den dagen. Jeg gikk fra hus til hus og fortalte samme historien hver gang og endte opp i tårer. Folk tok det forskjellig, men alle respekterte valget mitt, de forsto meg og forsto at jeg må gjøre det som er best for meg. Dette var også en god dag, jeg ble fult med kjærlighet fra topp til tå, og fant ut hvor fantastiske venner jeg har. På kvelden gikk jeg ut sammen med Valen, Marie og Cami. Cami har nemlig flyttet hjem igjen fra Buenos Aires, for hun kom ikke inn på universitet hun ville på. Det var veldig godt å se Cami igjen, jeg blir liksom fult av energi av denne jenta, og jeg klarte ikke å slutte å smile da jeg så henne. 

Fredagen var tøff, det er så klart vanskelig å være i et hus der de vet at man skal flytte så jeg syntes det var litt vanskelig å vite hvordan jeg skulle oppføre meg. På fredagen måtte jeg også si farvel til noen, med samme historie og tårer som strømmet ut fikk jeg også sagt det til Josefina og Belen. Det var vanskelig å si det til Josefina. Jose og jeg ble tidlig venner her og jeg storkoser meg i hennes selskap. Jeg ble så rørt av alt hun sa når jeg fortalte om det, hun fortalte hvor glad hun hadde blitt i meg og at jeg virkelig var en god venn av henne.

På kvelden var det tid for avskjedsfest til Maca. Vi spiste sammen og etterpå gikk vi ut. La meg ikke før i 8 tida og klokka 12 var det opp for å reise til isbreen for siste gang. Lørdagen skulle nytes for fult, siste dag i vakre El Calafate. Sammen med Maca, vertsmor og Juli reiste vi til Perito Moreno. En nydelig dag. Etterpå reiste vertsmor og jeg for å si farvel med Miriam og familien (det er de som vi har feiret jul og nyttår med). Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kjenner meg utrolig trygg og kjenner jeg virkelig er glad i Miriam, en flott og klok dame. Senere måtte jeg nok en gang innom huset til Gime for siste gang, og nok en gang endte jeg opp i tårer når Gime og mora hennes gir meg en avskjedsgave, en bamse med hjertet. Kortet ble jeg også rørt av som sa

at de synes det er trist jeg reiser, men hele familien ønsker bare det beste for meg og at de er veldig glad i meg.

Fikk også et smykke fra alle søstrene til Gime, som skal bringe lykke. Fikk virkelig godt forhold til den familien. 

Etterpå gikk vi sammen til el previo, vet ikke om jeg har fortalt om dette, men det er en stor festival i El Calafate for tida, fiesta del lago (innsjøfesten). Så det er konserter og masse liv hver dag, el previo er plassen hvor alt er. Senere kom også Marie, Lau og Cami. Sammen så vi på kåringa av årets prinsesse av innsjøen, i fjor ble Vale “la reyna del lago”, så hun var en av dommerne. Etterfølgt av dette var det konsert med Siete Venas, veldig bra band, liker spesielt godt “sin querer” og sang for full hals hver gang det kom en setning som jeg kunne. Etter konserten var det rett hjem og gjøre meg klar for siste natt i El Calafate, sammen gikk jeg ut med Maca og Juli ut for siste gang. Virket som hele El Calafate gikk ut denne dagen, og var lang kø på Don Diego, litt kult når Maca, Juli og jeg fikk gå foran mange folk siden dørvakta sa: “disse er faste kunder så de kan komme inn først”. Juli og Maca tok meg begge i hånda og låvet meg at de skulle komme til Norge, syntes det var veldig koselig da Juli sier: “du må skrive til meg Sigri, vi må ikke miste kontakten”. Og jeg kunne se hun virkelig mente det, håper jeg klarer å holde kontakt med folk i El Calafate. I 8 tida kom vi hjem og klokka 10 våknet jeg, ordnet alt for å gjøre meg klar for å reise. (ikke mye søvn på en helg gitt! Men måtte jo nyte de siste dagene).

vertsbror til Lea

hahah, vi lo godt da vi tok dette bilde! Reklame for vannet. 

 hahah, her også lo vi, Juli skulle ta et fint bilde av meg til profil bilde, ble ikke mye av meg på bildet

Gave fra beste gime og mora

 Valen

Spiste frokost, tok farvel med Maca, reiste til Miriam og dem på ny for å få en avskjedsgave og etterpå reiste vertsmor og jeg til terminalen, der kom også Gime for å si ha det til meg. Gråt ikke mye av avskjedene, tror ikke det har helt gått opp for meg at året mitt i El Calafate er ferdig, og at jeg ikke vet når jeg kommer tilbake. Men jeg har iallfall mange hus og venner å bo hos, så om jeg vil tilbake tror jeg ikke det blir noe problem. Hele greie er egentlig veldig uvirkelig. Etter 6 måneder i El Calafate reiser jeg videre for å begynne de neste 5 månedene en ny plass, med en ny familie, nye venner og ny skole.