Hvordan ser de meg?

Jeg har så mange ting jeg vil si, så masse å dele. Som for eksempel at jeg hadde en helt fantastisk tur til nord i Argentina. Der jeg fikk bli bedre kjent med Buenos Aires og Puerto Iguazu. Fikk sett et av verdens 7 underverker, Las Cataratas. Og det som toppet det hele var den fantastiske gjengen jeg reiste med. Jeg har så lyst til å dele hva jeg holder på med på dagene, at noen dager går i strekk, mens andre dager holder jeg meg heller hjemme. Noen dager klarer jeg ikke vente med å komme hjem, mens andre blir jeg så trist av å tenke på de jeg kommer til å forlate. Jeg elsker denne opplevelsen, oppturer og nedturer. Men jeg begynner nesten å bli lei av at nedturene er så mye sterkere enn de er hjemme, mens oppturene er også høyt oppe til himmels. Det jeg egentlig ville dele med dere i dag, er min stilling her, hvem jeg føler jeg er. Først vil jeg bare dele noen fine bilder fra den flotte opplevelsen min, noe som jeg anbefaler andre utvekslingsstudenter på det sterkeste også å gjøre!! Har du muligheten, dra på turer med AFS, du får knyttet så sterke bånd og møtt fantastiske mennesker. (mer detaljert fra turen kommer i et innlegg senere, om jeg får gang på denne blogginga)

<3Noen av de beste vennene fra turen!

Sjenert, trist, glad, sprø, pratsom, stille, morsom, kjedelig, hvem er egentlig jeg? Noe som jeg har vært mye fokusert på de siste dagene er hvordan de menneskene som er rundt meg former hvem jeg er. Hvor forandret jeg kan være med noen mennesker. På turen til nord følte jeg at jeg fikk vist den sida av meg jeg liker, fikk vist den Sigri som elsker å finne på sprø ting, kommer med kommentarer som av og til ikke er nødvendige, ler og prater i ett sett. Den «jeg» som ikke alltid kommer frem. Mens på skolen er jeg stille, rolige Sigri. Noe som jeg ikke liker. Jeg skulle ønske jeg kunne slått meg helt løst, og følt meg helt komfortabel, men det er ikke lett. Dette «problemet» tror jeg det er mange utvekslingsstudenter har. Det er kanskje vanskelig for dere som ikke er på utveksling å skjønne, men jeg tror det er mange som kjenner seg igjen i dette. Et tema jeg tenker mye på, hvem er egentlig jeg? Og er det jeg som bestemmer, eller de rundt meg? (tror faget filosofi jeg har påvirker meg stadig mer!)