Avskjed

Nå har vi kommet frem til Buenos Aires, og ting har fått roet seg litt ned. Vi har møtt de andre utvekslingsstudentene og fått snakket litt om opplevelsen. I går reiste jeg fra General Roca, og det er vanskelig å beskrive hvordan det var å forlate familien, venner, avslutte opplevelsen og se alle menneskene jeg har blitt glad i på så kort tid vinke til oss fra terminalen. Var så vidt vi kom oss på bussen før den kjørte av gårde. Heldigvis var jeg sammen med Kristine, Hrefna, Gaspard og Tancredi som jeg reiste sammen med til Buenos Aires. På terminalen var det grusomt. Det var en rar, merkelig og trist stemning. Jeg hulka og spesielt når jeg klemte Juli som var helt knust. Han sa ting som «no te vayas» (ikke reis) hele tiden. Det å reise fra Juli (broren min) var så vanskelig, dager på forhånd har vi grenet flere ganger, foran tv, med middagsbordet, på rommet mitt og til og med på en cafe. Juli er ikke bare broren min her, men også bestevennen min, og skrive om han får tårene til å renne. Han har blitt så utrolig viktig for meg, og er vanskelig å se for meg hverdagen uten han. Det gjorde forferdelig vondt i kroppen når vi satt på bussen, men etter en stund klarte vi å roe oss ned. Ting ble bedre etter hvert når vi nærmet oss Buenos Aires. Det gjør fremdeles vondt, men jeg må vel bare sette pris på alle de gode minnene fra året, og alle menneskene jeg har blitt glad i. Men jeg klarer ikke forstå at livet mitt i Argentina er over.

(bilder legges til senere)